Periodontal sykdom (tannkjøttsykdom) er en snikende, smerteløs sykdom som resulterer i bentap rundt tenner. Dette fører til at tannen løsner, og i ytterste konsekvens går tapt.
Studier viser at ca 75 % prosent av den voksne befolkning har en eller annen form for periodontal sykdom.

Det er en av de hyppigste årsakene til tanntap.
Det er viktig å merke seg at periodontal sykdom er knyttet til ulike sykdommer som blant annet hjerte- og karsykdom, diabetes og revmatisk artritt.

Ikke-kirurgisk behandling av periodontal sykdom er en et god utgangspunkt for milde og moderate tilfeller og kan svært ofte stanse progresjonen. I mer alvorlige tilfeller er kirurgi en nødvendighet.

Den kirurgiske behandlingen kan i visse tilfeller gjenskape nytt ben eller målet kan være å redusere tannkjøttslommene etter betennelsens ødeleggelser.

Periodontal sykdom er en bakteriell infeksjon som befinner seg under tannkjøttskanten og benet som støtter tennene. Infeksjonen fører til tap av ben rundt tennene og kan bidra til andre generelle medisinske problemer.

Den periodontale infeksjonen må fjernes og den syke tannkjøttet må få muliget til å hele. Det er generellt to aksepterte behandlingsmetoder for å behandle sykdommen, avhengig av alvorlighetsgraden på infeksjonen.

Årsaksrettet periodontal behandling (innledende behandling)

I denne fasen fjernes infeksjonen i lommene rundt tennene med spesialinstrumenter. Denne prosedyren kalles "scaling og rotplanering" eller depurasjon. Behandlingen utføres under lokal anestesi og er svært forskjellig fra rutinemessig fjerning av tannsten som tradisjonellt utføres hos vanlige tannleger. "Scaling/depurasjon" innbærer fjerning av tannsten under tannkjøttskanten, mens "rotplanering" betyr glatting av rotflaten slik at ny tannsten har vanskelig for å feste seg igjen.

Korreksjonsfase (Kirurgisk fase)

Hvis infeksjonen har spredt seg til benet som støtter tennene eller befinner seg så dypt i tannkjøttslommene at innledende behandling ikke når fram til infeksjonen, må kirurgisk behandling utføres. Under kirurgi løftes tannkjøttet forsiktig til side for å fjerne den dype infeksjonen eller i noen tilfeller fjernes det syke tannkjøttet for å lette renholdet i området.

Periodontal sykdom er en blandet infeksjon hovedsakelig forårsaket av bakterier som befinner seg i belegget på tenner. Bakteriebelegget, også kalt biofilm, som befinner seg i tannkjøttslommene er svært komplekst. Bakteriene organiserer seg i ulike lag/sjikt basert på hvilke egenskaper hver art innehar, biofilmen blir derfor svært motstandsdyktig mot ytre påvirkninger som for eksempel antibiotika.

Tannkjøttsykdommer kureres vanligvis ved å fjerne bakteriebelegget og tannstein, dette oppnås med nøyaktige hygienevaner og tannrens. Tannrensen består av å fjerne biofilm fra rotflaten med spesial instrumenter og med ultrasonisk utstyr. Vanligvis utføres kirurgi suksessivt med mål om å eliminere tannkjøttslommer og mulig regenerere tapt tannfeste.

Tannrensen har tradisjonellt blitt utført ved flere besøk og tar vanligvis en til tre måneder avhengig hvor hyppig avtalene settes opp. Når behandlingseansene strekkes ut over tid har det vist seg at sykdomsfremkallende bakterier i ubehandlede områder kan vandre til områder som nylig har blitt behandlet.

Målet med all tannkjøttsbehandling er å fjerne den sykdomsfremkallende bakteriefloraen i tannkjøttslommene, dette betyr at man ønsker å endre bakterie sammensetningen til en tilstand som finnes ved friske tannkjøtts forhold. Bakterier eksisterer naturlig i munnhulen og normalt domineres bakteriefilmen av vennligsinnede bakterier. Det er vanskelig å endre bakteriefloraen i tannkjøttslommene fordi bakteriene organiserer seg som biofilm. Ved periodontal sykdom består biofilmen av ulike sykdomfremkallende bakterier som danner et kraftig nettverk som er svært motstandsdyktig mot ytre påvirkninger. Dette nettverket har også mulighet til å vandre rundt i munnen, det har vist seg at behandlete områder kan bli reinfisert innen få uker. Tradisjonell tannrens reduserer mengden bakterier i tannkjøttslommen, men klarer ikke i noen tilfeller å endre bakteriesammensetningen tilstrekkelig. Da må man ofte benytte bredspektret antibiotika for å endre bakteriefloraen.

Antibiotika har redusert effekt på etablert biofilm. Det betyr at nettverket mellom bakteriene er så sterkt at antibiotika ikke klarer å trenge dypt nok ned i bakteriebelegget. Biofilminfeksjoner er svært vanskelig å behandle med antibiotika, biofilmen må løses opp fysisk for at antibiotikaen skal virke. Derfor er det svært effektivt å kombinere tannrens sammen med antibiotika. Etter grundig tannrens er bakteriene i en flytende tilstand og har ikke organisert seg, antibiotika virker da mye mer effektivt.

Hvilke bakterier som befinner seg i biofilmen er personavhengig og hvor i munnen man tar prøver fra. Derfor er det viktig å ta en bakterieprøve fra betente tannkjøttslommer for å finne ut hvilke bakterier som befinner seg der og om de er resistente mot antibiotika. Hvis bakterier er resistente mot en antibiotika betyr det at de motstandsdyktige og vil overleve en antibiotikakur. Noen bakterier kan være resistente mot en type antibiotika, mens andre antibiotika virker som normalt.

"Full-mouth disinfection" er en moderne form for tannkjøttsbehandling, under et slikt behandlingsregime blir hele munnen renset i løpet av 48 timer. Klorheksidin benyttes til å skylle ut av alle tannkjøttslommene, dette vil drepe gjenværende bakterier. I noen tilfeller kombineres behandlingen med antibiotika, en bakterieprøve vil alltid foreligge før man velger hvilken type antibiotika som skal benyttes.
Viktige forholdsregler ved denne typen tannkjøttsbehandling:

1. Grundig renhold er det viktigste momentet ved all tannkjøttsbehandling.
   Puss tennene som anvist av tannlege eller tannpleier.
2. Skyll munnen med Corsodyl skyllemiddel (0,2% klorheksindin) to ganger daglig i 7 dager.
   Unngå å skylle munnen rett før eller umiddelbart etter tannpuss, noen tannkremer hemmer effekten av klorheksidin. Det er en fordel å børste tungen med Corsodyl, tungen har dype furer med bakterier.
3. Ved foreskrevet antibiotika, følg doseringsanvisningen.
   Ikke avbryt behandligen uten å kontakte tannlege. Det er vanlig at antibiotika har innvirkning på bakterieflora i mage/tarm, det hjelper å forebygge med Biola.

Befolkningen oppfatter tannkjøttsykdom som et tannproblem, de tenker ikke over at tannkjøttsykdom er en infeksjon som leder bakterier inn i blodstrømmen
Periodontal sykdom er ikke lenger bare et tannproblem. Forskere finner stadig flere sammenhenger mellom periodontal infeksjon og alvorlige generelle sykdommer. Bakterier langs tannkjøttsranden fører til betennelse i tannkjøttet. Ved vedvarende betennelse kan bakteriene overføres til blodstrømmen via tannkjøttsslommen og vandre videre rundt i kroppen.
Forskere har funnet sammenheng mellom periodontitt og flere alvorlige generelle sykdommer. Det er viktig å behandle tannkjøttsproblemer så fort som mulig for å stanse bakterienes vandring over i blodbanen.
Ferske studier har vist at pasienter med periodontal sykdom har økt risiko for:

• Hjerte- og karsykdom
• Hjerneslag
• Diabetes
• Lungesykdommer

Din infeksjon kan overføres
DNA testing har vist at 80% av all periodontal sykdom kommer fra bakterier overført fra familiemedlemmer. Pasienter med periodontal sykdom kan overføre sin sykdom til andre i familien.

Noen pasienter har høyere risiko for periodontal sykdom

Pasienter i høyrisiko grupper (se under) må følge spesiellt med på tegn på periodontal sykdom.
Pasienter med personlig eller en familiehistorikk med:

• Hjerte- og karsykdom
• Hjerneslag
• Diabetes
• Lungesykdommer

Pasienter med høyrisiko livsstil:

• Stress
• Høy overvekt
• Hyppige luftveisinfeksjoner

Høyrisiko pasienter

Hvis du har blitt fortalt at du har periodontal sykdom (eller tegn på periodontal sykdom), er det særdeles viktig du søker vurdering og behandling av din tilstand.

Periodontal sykdom er en kronisk sykdom som fører til tann tap hvis den ikke behandles. Sykdommen starter som en bakteriell infeksjon i tannkjøttet som omkranser tennene. Etter hvert som bakteriene koloniserer tannkjøttet, begynner tannkjøttslommmene å bli dypere og tannkjøttet vil omsider trekke seg nedover ettersom det underliggende benet forsvinner.
Diabetes er, enkelt forklart, for mye sukker i blodet. Type I diabetikere har ingen insulin produksjon. Type 2 diabetikere har insulin resistanse, dette betyr at kroppens egenproduserte insulin ikke virker på målcellene. Dette fører til at for mye sukker forblir i blodet. Flere betennelses produkter, som blant annet stammer tannkjøttsbetennelse, fører til insulin resistanse. Diabetes er en alvorlig sykdom som kan føre til bl.a. hjerte- og karsykdommer.

• Diabetes mellitus er den eneste generelle sykdommen som har en positiv årsakssammenheng med periodontal sykdom. Pasienter med diabetes, både type I og type II, har høyere risiko for periodontal sykdom. Diabetikere med ustabilt blodsukkernivå har oftere alvorligere tannkjøttsproblemer og mer avansert sykdom.1


• Store forskningrapporter har vist at diabetikere har 3-ganger så mye bentap rundt tennene sammenliknet med ikke-diabetikere.2


• Tannkjøttsbehandling har positiv effekt på kontrollen av diabetes. Tannkjøttsbehandling hindrer at betennelse fra tannkjøttet siver ut i blodbanen. Hvis tannkjøttet ikke behandles, vil betennelsen føres ut i blodbanen og vandre videre rundt i kroppen. Hvis denne tilstanden forblir langvarig forverrer den diabetes sykdommen ved å påvirke insulin resistansen.2


• Røyking. Tobakk fører til store skader i munnhulen. Ikke bare fører røyking til dårligere tilheling, men øker sjansene for utvikling av periodontal sykdom. For diabetikere som røyker, er risikoen enda større. Faktisk, røykende diabetikere over 45 år har 20% større sjanse for å utvikle periodontal sykdom.


• Dårlig hygiene. God munnhygiene er for diabetikere svært viktig. Ubehandlet periodontal sykdom forverrer tilstanden hos disse pasientene.

1Kinane, D. F., M. Peterson, et al. (2006). “Environmental and other modifying factors of the periodontal diseases.” Periodontol 2000 40: 107‐19.
2Lalla, E. (2007). “Periodontal infections and diabetes mellitus: when will the puzzle be complete?” J Clin Periodontol 34(11): 913‐6.

Betennelse (inflammasjon) predisponerer for hjerte- og karsykdom. Periodontal sykdom er en betennelsessykdom, sykdommen har derfor også blitt knyttet til hjerte- og karsykdommer. I senere år har forskning funnet klare sammenhenger mellom karsykdommer/hjerteinfarkt og periodontal sykdom basert på epidemiologiske studier.
Litteraturen viser:

• Pasienter med periodontal sykdom deler mange av de samme risikofaktorene som pasienter med hjerte- og karsykdom. Dette gjelder alder, kjønn(hovedsaklig menn),  stress, røyking og sosial status.1


• De skadelige bakteriene som finnes i betente tannkjøttslommer er også funnet i karveggen hos pasienter med hjerte- og karproblemer. Dette viser at bakteriene i tannkjøttslommen kan vandre ut i blodomløpet via blodårene i tannkjøttet og feste seg i avleiringene i blodårene. Bakteriene forverrer situasjonen i karveggen og det kan utvikle seg til blodpropper, dette får alvorlige følger for pasientene.2


• En av de sterkeste tegnene på risiko for hjerte-karsykdom er forhøyet CRP (C-reactive protein). Periodontal sykdom stimulerer dannelse av CRP. 2


• Periodontal sykdom er en infeksjon i tannkjøttet, dette rekrutterer mange forsvarsceller fra immunforvaret. Immunforsvaret danner oxidativt stress rundt tenner og tannkjøtt for drepe bakteriene i tannkjøttslommen. Oksidativt stress stimulerer dannelse av farlig kolesterol, dette er en velkjent risiko faktor for hjerte- og karsykdom. Andre avfallsprodukter fra betennelsen stimulerer leveren til å produsere CRP og andre stoffer som fremmer betennelse, disse molekylene fører til økt avleiring i blodkarene.2

Periodontal behandling fjerner betennelsen i tannkjøttet og reduserer muligheten for at infeksjonen vandrer ut i blodbanen.

1Paquette, D. W., N. Brodala, et al. (2007). “Cardiovascular disease, inflammation, and periodontal infection.” Periodontol 2000 44: 113‐26. 2Janket, S. J., J. A. Jones, et al. (2008). “Oral infection, hyperglycemia, and endothelial dysfunction.” Oral Surg Oral Med Oral Pathol Oral Radiol Endod 105(2): 173‐9.

• Røykere med periodontal sykdom har en mer aggressiv bakterieflora enn ikke røykere. Dette skyldes at immunforsvaret hos røykere tilrettelegger for et annet miljø i tannkjøttslommene, dette fører til at andre typer bakterie vokser opp.1


• Tannkjøttsbehandling har dårligere effekt på røykere. Tannkjøttslommene forsvinner ikke like fort som på ikke-røykere, ex-røykere har derimot like stort utbytte av behandlingen som pasienter som aldri har røykt.2,3


• Langtidsstudier viser at  pasienter som slutter å røyke har langt bedre odds for å stanse tannkjøttsykdommen. 10 års oppfølging av pasienter som ikke slutter å røyke, viser videre bentap rundt tennene og forverring av sykdommen.


• Stor røykere har tre ganger så høy sannsynlighet for tap av tenner sammenliknet med ikke-røykere. Røykeslutt reduserer risikoen for tanntap.4

1Palmer, R. M., R. F. Wilson, et al. (2005). “Mechanisms of action of environmental factors--tobacco smoking.” J Clin Periodontol 32 Suppl 6: 180-95.
2Labriola, A., I. Needleman, et al. (2005). “Systematic review of the effect of smoking on nonsurgical periodontal therapy.” Periodontol 2000 37: 124-37.
3Heasman, L., F. Stacey, et al. (2006). “The effect of smoking on periodontal treatment response: a review of clinical evidence.” J Clin Periodontol 33(4): 241-53.
4Dietrich, T., N. N. Maserejian, et al. (2007). “Tobacco use and incidence of tooth loss among US male health professionals.” J Dent Res 86(4): 373-7.

Laser har vært brukt i tannkjøttsbehandling siden den var introdusert på begynnelsen 90-tallet. Vi bruker ikke laser i vår tannkjøttsbehandling fordi tilleggs effekten av laser er marginal sammenliknet med tradisjonell behandling.

Laserbehandling er ikke bedre enn tradisjonell tannrens.
Sammenlikningsstudier av laser og tradisjonell behandling viser ikke større effekt ved bruk av laser når man ser på reduksjon av tannkjøttslommer eller gjenskapelse av benstøtte rundt tenner. Litteraturen viser også liten tilleggseffekt ved bruk av laser.
Konklusjonen på nåværende tidspunkt er at minimalt med forskning som støtter bruk av laser til tannrens, verken som solobehandling eller tilleggsterapi.

Laserbehandling har ikke desinfiserende effekt.
Laserbruk viser ingen større reduksjon i mengden bakterier sammenliknet med tradisjonell tannrens.

Referanser:
American Academy of Periodontology Statement on the Efficacy of Lasers in the Non-Surgical Treatment of Inflammatory Periodontal Disease.  Journal of Periodontology Apr 2011, Vol. 82, No. 4, Pages 513-514